...Tror jeg snart hopper av Facebook- der snuttifiseringen av meningsutvekslingen er frustrerende. Etter å ha lest om 11 cockere på utstilling i Tønsberg og 4 respektive 9 i Stavanger samt ditto nedslående siffere i Sverige- prøvde jeg å blåse opp til debatt med nedenstående innlegg, men ble såklart avvist av Facebook på grund av grov overdrift (av mengden tegn..):

"Jeg har prøvd å dra i gang debatt om problemet med dårlige utstillings- antall blandt svenske utstillere, men ingen respons. Jeg funderer faktisk på om folk ikke tør eller vil uttale seg skriftlig og offentlig- så derfor drøftes emnet kanskje bare i private sfærer? Men hva man forstår av argumentasjonen, så dreier det seg mye om dommernes integritet og rasekunnskap i forhold til kostnadsbildet. Samt et miljø som ikke er nok inkluderende- men som virker litt lukket eller avvisende for nye folk som kommer med hunder fra andre steder enn de helt sentralt plasserte kennelene. Man må virkelig kjempe hardt for at folk skal hilse på en, om man er fersk.Man må også ha folk å dømme som ikke bare går for det sikre og etablerte, men som kan ta seg tid til å se igjennom litt uvandt handling og litt amatørmessig presentasjon. Har det blitt en overvekt av trening, show og frisering i forhold til kynologisk kunnskap i sporten? Har sporten blitt litt "amerikanisert"?
Jeg ser så mange fantastiske hunder på trimmet i Oslo som jeg LETT kunne gjort til champion. De kommer fra helt forskjellige steder- så kvaliteten blandt oppdretterne er meget god!!! Dessverre (for sporten!) vill de fleste eiere ha hundene sine praktisk nedklippet i en sportfrisyre. Folk tror at en utstillingscocker krever en helt unik livsførsel og arbeidsinnsats. Men en normalt pelset cocker burde kunne stilles ut i linje med hva springeren kan! Så jeg synes at vi nå må flytte fokus tilbake til anatomi og slutte å overfokusere på preparater og pelslengde. (Og det er ikke bare fordi man har blitt gammel og lat!) Det ER forskjell på anatomi- dvs. knevinkel, skulderplassering, haselengde etc- og utforming av beheng! Om ikke annet bør man kunne se dette når hunden beveger på seg. Og det ER forskjell på å trenes til å ligge på i koppelet, springe fort- og å ha rasetypiske bevegelser med korrekt holdning, kraft og balanse.
Opplever man gang på gang at dommere ikke verdisetter eller ens oppdager hundenes reelle kvaliteter så kanskje man ikke gidder å legge ned tid og penger? Opplever man å få vesentlig ulike kritikker og plasseringer på hver eneste utstilling så kanskje man opplever en voksende tvil til sporten?
Noen tankefrø var dette bare...
Faktum er at 16, 18, 9, 4,11 etc cockere på utstilling i Sverige og Norge er en negativ trend som bør taes alvorlig- av såvel dommere som arrangører og oppdrettere.
Hvordan man skal gå fram er et stort spørsmål så klart.
Men større åpenhet i miljøet skader ikke....